Hønsestell er et omfattende evne. Det dukker alltid opp spørsmål en ikke har svar på - om høner som blir syke, som slutter å verpe, som har besynderlig og upassende adferd og mye, mye mer.

Det finnes mange gode og morsomme håndbøker om høner og hønsestell og ellers nesten alt en har lyst til å vite. Du finner en litteraturliste i slutten av artikkelen.


Kommunen og naboene

En gang for ikke så alt for lenge siden hadde jeg ikke høner. Mitt første spørsmål var “ er det lov til å holde høner her ?” Det var det faktisk ikke. Nå bor mine høner på en kommunal gård og vi søkte i flere år før vi endelig fikk ja. 

Bor du i Oslo eller i tettbygd strøk må du undersøke 
hvilke regler som gjelder der du bor.

I Oslo er det helseavdelingen i bydelsutvalget som tar seg av slike spørsmål. Støy, lukt og avfallshåndtering er ting du må gjøre rede for.
Snakk med naboene på forhånd. Hønsestøy er stort sett koselig. Hanegal midt på natten er ikke populært. Sjenerende lukt er det ingen grunn til å engste seg for. En hønsegård som holdes rimelig fri for møkk eller en halmgård lukter ikke, såfremt den er stor nok.


Adferd


De høner vi holder i dag er ikke så svært forskjellig fra de opprinnelig jungelhøns. De har samme adferd og behov som sine forfedre.


Flokken

 

I vill tilstand lever høns i små familieflokker. Det kan være en eller to haner og tre, fire høner. Der hvor næringsgrunnlaget er svært godt kan det være opptil tolv, femten høner og tre til fem haner. Unghaner danner gjerne egne flokker og holder til i utkanten. Alle dyr i en etablert flokk kjenner hverandre og danner et naturlig hierarki. Det vil si at de har en intern rangordning. Når det kommer nye dyr inn, må rangordenen etableres på nytt. Hvis antallet dyr blir for stort, kjenner ikke dyrene hverandre igjen og rangordenen bryter sammen. Ville høns har som regel god plass og et dårlig næringsgrunnlag, mens tamme høns ofte har liten plass og mer enn nok å spise.

Det går fint an å holde høner uten hane. Hønene lider ikke av mangel på hane, men høns er flokkdyr, og tre til fire høner er egentlig det minste man bør ha.

Det er tryggest å starte et hønsehold med høner som kjenner hverandre eller kyllinger som får vokse opp sammen. De behøver ikke være daggamle, men de bør være unge og jevngamle.

Slik gjør høna


Dette er hønas viktigste gjøremål:
Leting etter mat 
Stell og puss av fjærdrakt

verping
Søvn


I hønsehuset ligger maten i hendige beholdere. Dette stopper ikke hønas naturlige adferd. Hun skraper og roter i jorden og søker etter spirer, og frø og smådyr. Og hun skraper med bena foran matfatet før hun begynner å spise.
Høns er nødt til å spise en del småsten for fordøyelsens skyld.

Høns støvbader. De lager seg en grop i sand eller løs jord. Der ligger de og bakser med vingene og koser seg, helst flere sammen. Sannsynligvis hjelper støvbadet til med å fjerne skjell og utøy. Etterpå pusser de fjærene sine, og hjelper hverandre med fjærpussen. De har en fettkjertel i gompen og smører hver enkel fjær med fett.
Du trenger ikke ha et eget sandbad til hønene selv om det står skrevet. Hønene har en tendens til å rote og romstere ordentlig med støet sitt. Det blir etter hvert umulig å skille sandbadet fra resten av strøet. Hønene koser seg like mye i flis og halm som i sand og jord. De må ha sand og grus for fordøyelsens skyld, men det er en annen sak.

Det er ikke naturlig før høna å legge egg året rundt. Hun får gjerne to kull med kyllinger, og så er det slutt med eggleggingen til neste vår. Vi har avlet frem høner som legger mange egg og sjelden ruger. Men våre høner tar også en pause en gang i blant.
Hønene foretrekker å legge egg steder de føler seg beskyttet. Det skal være mørkt og lunt. De liker også å ligge sammen å verpe. Vi vil helst ha rene egg som er lette å finne. Som regel greier vi å lage en riktig innbydende plass til høna, akkurat slik hun ville gjort det selv. Beregn én redekasse pr. tre til fire høner. (40x40x40)cm. burde være romslig selv for de største rasene.

Når hønene går til ro velger de en soveplass så høyt oppe som mulig. Vaglene bør være det høyeste sted i hønsehuset som hønene kan komme opp til. De tilbringer en stor del av tiden på vaglene sine. Også når de er ute sitter de på grener eller på vagler vi har laget til dem. I naturene sover høns på grener i trærne. Og de har naturligvis mange grener og velge mellom. Når høna sover, hviler hun brystbenet på vaglene. Vaglene bør derfor ikke være for smale. Beregn ca 5 cm. brede til store høns. Vaglene skal være høvlet langs sidekantene og fri for skarpe kanter. Runde, glatte stokker er uegnet.

Vi må hele tiden passe på at hønene får utløp for instinktiv adferd.

Huset og hønsegården

Høner er tilpasningsdyktige. De lever under alle himmelstrøk og alle værforhold.
Alt behøver ikke være perfekt, men noen grunnleggende betingelser må være oppfylt.



Huset

Et hønsehus skal være tørt og trekkfritt. Det skal beskytte hønene mot ekstrem kulde og ekstrem varme. Det må være godt ventilert. 
Et isolert hus holder en jevnere temperatur enn et uisolert. Det er varmere om vinteren og kjøligere om sommeren. Det demper lyder.
Et hus som er veldig tett må ha vifte. Som regel er det nok med lufteluker. For de fleste er problemet at hønsehuset kan bli for kaldt om vinteren, slik at vannet fryser og hønene trenger masse mat. Men hønsehuset kan også bli for varmt og tett. Da er tørt og kaldt bedre.



Inne i huset

Det er ingen faste regler for hvordan et hønsehus skal være. Men det er enkelte ting å ta hensyn til og noen løsninger er bedre enn andre. Du bør starte med punkt 1. og bruke det som utgangspunkt for resten av utformingen.



  1. Vaglene plasseres trekkfritt
    Det er alltid noe trekk fra vinduer og dører og lufteluker, men vaglene må være skjermet for trekk. Om vinteren sitter hønene omtrent halve døgnet på vaglene sine.
  2. Forviss deg om at hønene kommer opp og ned fra vaglene.
    Det er en fordel om vaglene sitter høyt. Varmen stiger oppover og hønene føler seg trygge når de er litt over bakkenivå.
    Men hønene må ha plass å lande når de skal ned fra vaglene. Er det for trangt flyr de rett i veggen. Store tunge høns hopper ikke så veldig høyt verken opp eller ned. Og hønsetrapper kan ikke være for bratte.
  3. Det er en god løsning med et gjødselsbrett under vaglene.
    Avstanden mellom vaglene og brettet bør være så stor at du lett kan rake ut møkka. Da sitter også hønene litt på avstand.
  4. Det må være plass til at flere høner kan spise samtidig.
    Høner liker å spise sammen. Når en spiser, vil de andre også gjerne ha litt å bite i. Om vinteren trenger høns mer mat for å holde varmen og er det også lite lys, må hun kanskje spise mesteparten av døgnets lyse timer. Da skal også den høna som har lavest rang få tid til å spise seg mett.
  5. Hønene klarer seg ikke lenge uten vann.
    Det er ikke lett å finne gode drikkekar. Drikkekarene må plasserer slik at de ikke blir fulle av strø og skitt. Og de må være stabile.
  6. Hønene må ha plass til å legge egg og til å støvbade.
    J Høns trenger ikke stor plass, det er så.
    Men dess bedre plass du har dess lettere er det å finne gode, funksjonelle løsninger. Med et lite hønsehus må en ofte tenke så det knaker for å finne på noe lurt.


Hønsegården


Hønsegården kan være så mangt. En tar det en har.

Vær forberedt på at hønene skraper og graver store groper. Alle vegetasjonen unntatt større busker og brennesler forsvinner. Hvis hønsegården er det stedet hønene kommer til å oppholde seg mest, trengs et solid, drenerende gruslag.

Hvis hønene skal være ute året rundt i all slags vær, må det være tak over deler av hønsegården.

Bruk hønsenetting eller tilsvarende som er så finmasket at kyllingene forblir inne og andre fugler holdes ut.

Tenk rovdyrsikring.





Trivsel og helse

Å holde høner er et trivselstiltak. Det er liten vits i holde høner hvis vi ikke tror hønene er fornøyde. Moderne dyrehold legger vekt på et godt samspill mellom dyr og mennesker. Også i kommersielt husdyrhold må det tas hensyn til dyrenes velferd. 
Det er ikke mulig å unngå at høns og kyllinger noen ganger blir syke. Vi forebygger sykdom ved - god hygiene - riktig ernæring - og nok plass .



Hygiene

Hønsehus og hønsegård bør være lett tilgjengelig for rengjøring og utskifting av strø. En skal komme til overalt i hønsehuset. Malte flater er lette å holde rene og lus og midd trives ikke. Hønsehus blir utrolig støvete, så gjør all innredning så enkel som mulig. Sørg for at du selv kan utføre det daglige arbeid på en enkel måte uten alt for mye bøy og tøy.
God hygiene kan spare oss for smittsomme sykdommer og angrep av parasitter. Tenk også på at rotter og mus kan komme til å trives i hønsehuset.



Ernæring

Vi får både egg og kjøtt og gjødsel fra hønene. Dette til tross, mine høner koster atskillig mer enn de smaker, og slik er det vel med de fleste hobbyhøner. 
Høner bør ha tilgang på fôr hele tiden. De går og plukker. De forspiser seg ikke. Maten er ikke bare ernæring, den er beskjeftigelse. En voksen høne av stor rase av som legger egg
trenger en daglig energimengde som tilsvarer det som finnes i ca 140 g korn. Så vet vi det. I tillegg til fôr du kjøper hos din lokale forhandler, kan hønene få mye grøntfôr, både gress og ugress og resten av middagsmaten din. Men ikke gi dem rå poteter. La hønene få allsidig kost av god kvalitet og rent drikkevann. De skal også ha skjellsand, gjerne trekull og litt sand og grus.



Plass

Stress er sykdomsfremkallende og plassmangel er en stressfaktor. Dess bedre plass hønene har dess mindre utsatt er de for infeksjonssykdommer. Liksom mennesker og andre dyr er også høner som mistrives mer mottakelig for sykdom.
I det kommersielle hønsehold finnes det regler for hvor mange høner pr. kvadratmeter. Og det er forskjellige regler for ulike typer hønsehold. I det private hønsehold vurderer vi størrelsen på hønsene i forhold til det arealet vi kan disponere. Store raser må naturligvis ha større plass, men lette raser og dverger er ofte flinke til å fly og de trenger plass til å bevege seg i.
Ikke overbefolk hønsehuset selv om det teoretisk er mulig for alle å finne en plass på vaglene.


I et etisk hønsehold skal det ikke være flere høner
enn det hønene trives med.



MER INFORMASJON


Internett

Det fins en utrolig mengde informasjon på Internett. På sett og vis er det kanskje litt for mye informasjon, og litt for mye overlappende stoff. Det kan være vanskelig å finne svar på det en virkelig leter etter. En sentral indeks ville være gull verdt.
Bøker og tidsskrifter
Det er enkelt å kjøpe bøker fra utlandet over Internett. Det er ikke moms på bøker, så de kommer frem uten all verdens ekstra kostnader. Bøker kan også bestilles fra fjørfeklubbene både sentralt og lokalt.
Fjørfeklubbene er også en viktig kilde til informasjon. De lokale klubbene arranger hyggelige og nyttige møter. Du får et medlemsblad og har alltid noen du kan spørre.



LITTERATURLISTE


“The Chicken Health Handbook” Gail Damerow - Storey Books 1994 
“Chickens in your Backyard” Rick & Gail Luttmann -Rodale Press 1976
“Den store hønsebog “ Jørgen Liljensøe - Borgen 1996
“Poultry House Construction” Michael Roberts - The Domestic Fowl Research 1997 “Høns for sjov” Lone Andrup - Lademann 1999
“Hønsehold i hagen” Steen Larsen - Landbruksforlaget 1995
“Årets gang med Racehøns” Eigil Nielsen - Eget forlag 1999
“Høns til husbehov” Andrew Singer - Skarv 1977