Jærhøns

JÆRHØNEN BLE REDDET FRA UTRYDDELSE PÅ BEGYNNELSEN AV 1900-TALLET PÅ JÆREN OG ER I DAG VÅR ENESTE HØNSERASE.

Historie

 

I alle land finnes landhøns, som i tidenes løp har utviklet seg i forhold med de geografiske og klimatiske forhold. Den norske jærhønen – vår eneste norske hønerase - har sikkert i tidligere tider hvert en felles type, men med enkelte distrikters særpreg og farger.

På slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet ble det importert forskjellige utenlandske hønseraser til Norge, dermed ble ofte landhønen fortrengt eller blandet med de nye rasene. Den havnet derfor fort i faresonen som egen landrase. Heldigvis var det noen ildsjeler på Jæren som tok på seg ansvaret å bevare den Norske Landhøna som var navnet på den tiden.

 

I 1916 ble det opprettet en kontrollavlstasjon, den første stasjonsvert var Karl Håland, Hognestad på Jæren. Det ble på samme tid besluttet å kalle rasen Jærhøns, og det ble plukket ut en hane og en høne som rasen skulle avles på. Dette viste en undersøkelse som FIVE og LYCHE gjorde av rasen i 1935. Alle undersøkte dyr gikk tilbake til dette avlsparet dette vil si at rasen er sterkt innavlet, mest sannsynlig linjeavlet fra starten. I begynnelsen var det en mengde forskjellige fargevarianter som hos mange landhøns på den tiden. Det ble bestemt at hanen skulle være lys brun og tverrstripet og høna svart og tverrstripet men det viste seg at fargene ikke avlet som man ønsket. Etter at FINNE og TUFF i 1944 undersøkte fargene nærmere ble det bestemt at bare den brune tverrstripete typen skulle brukes. Det viste seg at den svarte tverrstripete fargen dominerte over den brunstripete, derfor ville det stadig komme svarte/grå individer. Rasen er kjønnsvisende og man kan derfor skille høner og haner som daggamle kyllinger.

 

Det ble drevet systematisk avl på Jærhønen ved Statens kontrollstasjon for Jærhøns på Bryne frem til 1973, da ble stasjonen nedlagt, det var da ikke økonomisk å ha den i produksjon lenger. Etter et år på Gjermundnes Landbrukskole kom avlsdyrene til Genbanken for fjørfe på Hvam Videregående skole (1974) og der blir de samme linjene enda brukt i avlen. Dermed kan rasen se tilbake på en uavbrutt avlslinje siden 1916.

Rasen regnes som en særdeles god egglegger av stor hvitskallede egg i forhold til størrelsen på hønen. Den er hardfør og meget nøysom og flink til å søke etter føde når den går fritt. Den har et livlig temperament og er lett av type og dermed ganske så flyvedyktig. Rugelysten er ikke så veldig stor men den øker i hobbyfjærfeholdet.

I dag er det godkjent to fargevarianter av Jærhøns i Skandinavisk Fjærfe Standard - gul-brun og brun-gul. Det finnes også noen stammer av grå Jærhøns men denne fargen er ikke godkjent og kan dermed ikke delta på utstillinger for bedømmelse.

Jærhønen ble i 1994 godkjent i dverg i begge anerkjente farger –gul-brun og brun-gul. Det var hobbyoppdrettere i Østfold fordverget rasen.

 

I dag finnes det Jærhøns i hobby/rasefjærfe besetninger rundt om i landet, men utbredelsen minker faretruende. De fleste hobbybesetningene er på mellom 5 og 10 dyr og blir ikke holdt for bevaring og utstilling men for egg og hyggens skyld.

 

 

 

RASEBESKRIVELSE - STOR RASE

 

Rasen beskrives som livlig, noe tilbakeholden og flink til å finne mat når den går fritt ute. Noen beskriver den som litt flaksete, mens andre kaller den kvikk og oppvakt. Den blir betegnet som en landrase, eller landhønstype. Dette betyr at det er en rase som er mer påvirket av menneskers utvalg enn en naturrase, men forholdsvis mindre foredlet enn de høyforedlede kulturrasene. Jærhøns har blitt avlet fram for å produsere egg.

 

Skandinavisk Fjerkræstandard forteller hvordan jærhøns ideelt skal se ut. Den har tre særlige kjennemerker: Kroppsform – rygg-halestilling – farge og tegning.

Den har en stolt holdning, med en vannrett rygg og en høyt båret hale. Fargevariantene er helt særegne for rasen.

 

Jærhanen 1,75-2,0 kg. Jærhøna 1,5-1,75 kg. Jærhøna legger hvite egg, som skal være minst 55 g. store, rugeegg bør være over 60 g.

 

Det er sjelden jærhøner legger seg til å ruge. Dette skyldes at de har vært avlet for å skulle legge egg gjennom hele året i omtrent 100 år. En liten flokk med jærhøns forsyner fint familien din med ferske egg hver dag. De er nøysomme og tåler godt det norske klimaet.

 

Tidligere var den godkjent i to fargevarianter brun-gul stripete og gul-brun stripete. Begge disse fargevariantene har kjønnsvisende kyllinger, du kan se hvilket kjønn kyllingen har når den kommer ut av egget. Hane- og hønekyllinger har ulike farger og tegninger i dunene. I 2013 ble det godkjent en ny fargevariant, gråstripete. Denne gråstripete fargen er også helt spesiell for jærhøns. Den har kommet fram som en utspalting fra de andre, helt uten innblanding av andre raser.

Brun-gul (mørk) hane

Brun-gul (mørk) høne

Brun-gul stripete (mørk)

 

Hanen: Hode og halsbeheng er hvitt med strågul striping i nederste fjærdel. Rygg og sadlebeheng er hvitlig med grå-brun-gul ribstripe og gyldengul rand, med svak tverrstriping. Bryst, buk og lår er en blanding av hvitt, med svakelig gult skjær, som ved brystet går over i en uregelmessig gråbrun-gul striping.

 

Høna: Hode, nakke og halskrage er gult med gul-brun uregelmessig striping, som blir sterkere mot bryst og buk. Rygg og haledekker er mørk-brun-gul med uregelmessig tverrstriping. Brystet er forholdsvis markert og med rimelig bred tverrstriping i grå og lys gulbrun tone, som blir mer grå mot buk og lår.

Gul-brun (lys) hane

Gul-brun (lys) høne

Gul-brun stripete (lys)

 

Hane: Tegningsfargen er som for brun-gul, men en helhet lysere.

 

Høne: Tegningsformen er en mellomting av dobbeltpletting og tverrstriping. Grunnfargen er gul og gråsort. Hode, nakke og halskrave er gultverrstripet med grå-sort pletting. Rygg og halsdekkfjær er svak lys gul med gråsort pletting (striping). Bryst, buk og lår, der er forhalsen gul med utvisket tverrstriping, som går mer over i melert gul brystfarge.x

Gråstripet hane

Gråstripet høne

Gråstripete

 

Den nye godkjente gråstripete jærhønsfargen der er hanen hvit med uregelmessig grå tverrstriping. Høna er mørk gråstripet, med gult i halskraven. Denne varianten minner svært mye om den ”gråstripete eller svarte tverrstripete” som beskrives hos eldre typer av jærhøns. Men kyllingene hos denne nye fargen er mørk brune, ikke svarte som Finne og Tuff fant hos den gamle varianten.

 

 

webred@nrff.no

97 08 10 05

Lik oss!

Copyright @NRFF All Rights Reserved