Aktuelt 2020

Ungdyr av Norske Jærhøns - Hos Tommy Vågenes (Hordaland)

Kjønnssorteringav Ender og Gjess

Merking av daggamle kyllinger

Tekt og foto: Jonas Løvaas Gjerstad

 

Oppdrettere med flere stammer/fargevarianter merker rugeeggene. Men hvordan skiller du kyllingene fra hverandre etter at de har klekket? Mange av fargevariantene har lik dundrakt på daggamle kyllinger. Da må kyllingene merkes for å opprettholde system i avlen. Jeg fikk et godt tips av en erfaren oppdretter; å bruke innmaten av elektriske kabler. Disse inneholder små kobbertråder, som er kledd med flere forskjellige farger på plaststrømpene. Alternativt kan du bruke sprengtråd.


















Det eneste man ellers trenger er en stjerneskrutrekker og en avbitertang.  Tykkelsen på klinga på skrutrekkeren bør være 4-5 mm. Kobbertrådene klippes i 30-40 cm lengde.

















Disse vikles som en spriral rundt klinga, som en stor kulepennfjær. Denne klippes opp på langs. Nå har du et stort antall åpne ringer som settes på kyllingens fot med litt overlapp. Pass på å etterjuster om nødvendig når kyllingen vokser. Siden de kan falle av, setter jeg alltid en på hvert bein. Med forskjellige fargerringer kan disse kombineres til ulike farger på kyllingenes dundrakt, og dermed har du alltid oversikt over hvor mange du har av hver fargevariant eller stamme!

Ringmerking av kyllinger
Tekst: Jonas Løvaas Gjerstad
Ringmerking av kyllinger, andunger og gåsunger er den mest skånsomme
måten å id-merkefuglene vår på. I gamle dager har mange også brukt
vingemerker, disse perforerer huden i vingene, mens fotringen settes på i ung
alder og gir ingen sår i huden.


Hvilke typer ringer har du å velge blant?
Norsk Rasefjærfeforbund er eneste organisasjon i Norge som tilbyr
individuelle pregete ringer. De er lager i plast og informasjonen du finner på
hver ring er: Nasjonalitet, ringstørrelse som er knyttet til rase og kjønn,
individuelt nummer, årstall og fargekode knyttet til årstall. Ved å bruke en
slik ring har du 100 % sikker identitet på hvert enkelt dyr. Det er lett å
gjenkjenne hvilken årgang avlsdyrene er, uten å måtte håndtere dem bare ved
å visuelt se fargen på ringen. De faste fotringene kan kun påsettes ved
ungalder, litt ulikt med rase og variant, vanligvis i alderen 6-10 uker. Vanligvis
må gåsunger, andunger og hønseraser med fotbefjæring påsettes ringene i
yngst alder.


Mange velger også å bruke en fargering i plast i tillegg for å markere hvilken
avlsstamme dyrene tilhører. Disse kan enten tres på siden de er formet som en
spiral eller klipses på. Disse fargeringene inneholder ingen annen informasjon
enn kun fargen. Disse kan påsettes selv på voksne fugler.










Hvordan påsette faste fotringer?
De helstøpte fotringene, slik NRFF tilbyr må tres inn på foten på en bestemt
måte. Dersom man er helt ny med fjærfe kan det være fint å ha litt hjelp til å
holde fuglen om man er utrent. Ellers holder man fuglen i normal stilling, med
fuglens rygg mot deg, ta tak i den ene foten på en skånsom måte. Samle de tre
fremoverrettede tærne og begynn å tre ringen forsiktig over tærne. Tærne
skal nå peke rett ned, slik at de tre fremoverrettede tærne nå er i samme linje
som løpet (beinet). Dersom ringen butter i selve foten (leddet) skal man ikke
risikere å skade fuglen, men må innse at denne har blitt for gammel i forhold
til å kunne ringmerkes. Når du trer ringen over foten/leddet skal den kunne
passere relativt enkelt over. Mens du gjør dette, skal baktåen peke bakover,
parallellt med løpet. Dersom du er rett for å skade skjellene/huden på
tær/fot/løp, kan du smøre med en litt fet hudkrem eller vasselin, eller kun
bruke litt matolje. Pass på hos haner eller raser med femtetå at ringen ikke
havner i klem, enten mellom baktå og sporen eller mellom de to baktåene. Det
har vært sett eksempler som nesten har gitt forkrøplede føtter som følge av at
dette ikke har vært fulgt opp. Fotringen skal være på oversiden av sporen eller
baktærne


Registering av ringen
NRFF har registrert hvilke medlemmer som har kjøpt de ulike ringene, men
den videre registreringen må du stå for selv. Hvert år fører de fleste
oppdrettere mer data om fuglene i egne lister som man gjemmer på for
fremtiden. Lag deg et skjema som vist u tabellen under. Dersom du for hver
avlssesong skriver opp hvilke hane og høner (gasse/andrik og
gjess/ender)som er avlsdyr i hver avlsstamme, så har du et godt system for å
vite opphavet til alle fugler du selv avler.


Tabell. Eksempel på en registrering av de ringmerkede kyllingene:


Ringnr.             Rase                         Farge          Kjønn               Avlsstamme
16-00034         Dverg Kochin            Gul             1.0                    1 (rød)
15-00039         Dverg Kochin            Gul             0.1                    2 (blå)
16-00042         Dverg Kochin            Gul             1.0                    3 (grønn)
15-00043         Dverg Kochin            Blå             0.1                    1 (gul)
16-00043         Dverg Kochin            Blå             1.0                    1 (gul)
15-00044         Dverg Kochin            Blå             0.1                    2 (lilla)
15-00045         Dverg Kochin            Gul             0.1                    2 (blå)


Tallet før bindestreken i ringnummeret angir størrelsen på ringen, legg merke
til at det er parallelle serier mellom de ulike størrelsene. Her i eksempelet er
det en oppdrettere som har samme rasen i to ulike fargevarianter, dverg
kochin i gul og blå. De gule har han tre ulike stammer av, mens de blå har han
to stammer av. Hver avlsstamme har han gitt et tall for å nummerere dem, for
eksempel etter hvilket rom i rekkefølgen de er plassert i hønsehuset. Deretter
står det en farge for hver stamme, dette gjentar hvilken farge han har markert
de med en ekstra fargekodet plastring han har klipset på. 

95 21 77 07

Copyright @NRFF All Rights Reserved