Huskeregelen: Tørt, trekkfritt og rett temperatur.

Så lenge fuglene dine har riktiog fôr, friskt vann, god nok plass og muligheter til naturlig livsutfoldelse, så er det meste på plass. Her er noen råd på veien:

• Riktig strø som absorberer fuktighet og skaper lite støv
• Fôr som er sammensatt for den arten du har og for rett livsfase.
• Vannautomat som renmgjøres daglig og som gir nok vann for en hel dag.
• Bruk eget fottøy i hønsehuset og sørg for god håndhygiene.
• Stell alltid de yngste kyllingene først før du steller ungdyr og så voksne.
• Rett temperatur og ventilasjon som alltid gir firsk luft.
• Unngå overoppheting om sommeren
• Vern mot regn og kulde.
• Sandbad

Under følger noen av sykdommene og probleme som man skal være obs på når man har fjærfe som hobby:

Fugleinfluensa

Fugleinfluensa (aviær influensa) forårsakes av influensavirus A og er en smittsom virussykdom hos fugler som også kan smitte til andre dyrearter.

Ulike varianter av fugleinfluensavirus fører til sykdom av forskjellig alvorlighetsgrad. Det er vanlig å gruppere sykdommen i en alvorlig form (høypatogen fugleinfluensa, HPAI) og en mindre alvorlig form (lavpatogen fugleinfluensa, LPAI). Ordet høypatogen betyr at viruset er sterkt sykdomsfremkallende. Hos fjørfe kan den alvorlige formen føre til en dødelighet nær 100 prosent.

Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) er en sykdom på nasjonal liste 1. Hvis du har mistanke om sykdommen på dyr, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.

Symptomer:

Hos fjørfe gir HPAI oftest rask dødelighet i fjørfeflokken uten forutgående symptomer. I andre tilfeller ses luftveissymptomer eller sentralnervøse symptomer (bevegelsesforstyrrelser, lammelser).

Ved infeksjoner med LPAI hos fjørfe observeres det ofte ingen symptomer, eller milde luftveissymptomer. Enkelte virus av typen LPAI kan mutere og bli HPAI-virus. Les mer hos Veterinærinstituttet.

Les mer: Mattilsynet

Newcastlesyke

Newcastle disease (ND) er svært alvorlig virussykdomhos tamme og ville fjørfe. Den angriper først og fremst luftveiene, men også mage-/tarm- og nervesystemet.

ND er en sykdom på nasjonal liste 1. Hvis du har mistanke om sykdommen på dyr, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.

Sykdommen bekjempes ved å avlive og destruere alle dyrene i en besetning. Mattilsynet har utarbeidet en egen bekjempelsesplan for sykdommen.

Symptomer: 

Symptomene kan variere betydelig, alt etter hvilke organer som er angrepet. Typiske symptomer er plutselig opphørt matlyst, nedstemthet, fall i eggproduksjon og pustebesvær. Dersom nervesystemet er angrepet, vil en se skjelvinger i hodet, lammelser i vingene og vridd hodestilling. Kraftig grønngul diaréobserveres når mage/tarm er angrepet. Syke dyr dør som regel i løpet av 72 timer. I enkelte flokker kan dødeligheten være opp til 90 prosent.

Les mer: Mattilsynet

Infeksiøs laryngotrakeitt (ILT) 

Infeksiøs laryngotrakeitt (ILT) er en akutt og svært alvorlig virussjukdomsom angriper luftveiene til fjørfe.Sykdommen bekjempes vanligvis ved å avlive og destruere alle dyrene i en besetning.

ILT er en sykdom på nasjonal liste 2. Hvis du har mistanke om sykdommen, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.

Symptomer:

Sykdommen opptrer vanligvis plutselig og gir symptomer på forkjølelse og snue. Etter hvert blir hosten og nysingen mer intens, og angrepne dyr får alvorlige pusteproblemer. De rister ofte på hodet for å kvitte seg med slim som samler seg i luftrør. Sykdomsforløpet varer 1-2 uker, og nesten alle fuglene kan bli sjuke.

Under norske forhold ser vi vanligvis en mildere form av sykdommen. Den kjennetegnes ved hoste og nysing uten at allmenntilstanden er alvorlig påvirket.

Les mer: Mattilsynet

Infeksiøs bronkitt (IB)

Infeksiøs bronkitt (IB) er en svært smittsom luftveisinfeksjon hos høns.

Dette er en sykdom på nasjonal liste 2. Hvis du har mistanke om sykdommen, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.

Symptomer:

Infeksiøs bronkitt (IB) gir luftveissymptomer og produksjonsforstyrrelser hos verpende høner.

Sykdommen forebygges ved generelle smitteforebyggende tiltak i hønsebesetninger. Det finnes vaksiner mot viruset, men vaksinasjon er så langt ikke tatt i bruk i Norge.

Les mer: Mattilsynet

Mykoplasma

Mycoplasmose er bakterieinfeksjon på fjørfe som er forårsaket av Mycoplasma galliseticum (høns) eller Mycoplasma meleagridis(kalkun). Infeksjonen angriper luftveiene. Sykdommen forekommer over hele verden.

Mycoplasmose er en sykdom på nasjonal liste 2. Hvis du har mistanke om sykdommen, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.

Symptomer:

Sykdommen er lokalisert til de øvre luftveiene, men i alvorlige tilfelle angripes også lungene. Mycoplasmose gir symptomer på forkjølelse og snue. Sykdomsforløpet kan vare opp til flere måneder.

Under norske forhold opptrer Mycoplasmose vanligvis i en mild form og pågår i lengre tid. Sykdommen bekjempes ved å behandle dyrene.

Les mer: Mattilsynet

Hønselus

Rød blodmidd

Fjærmidd

Kalkbeinsmidd

Behandling

All behandling med medikamenter skal skje etter instruks fra veterinær. Du kan selv behandle hønsehus og innredning med dertil egnede midler. 

Om de uønskede gjestene...

Hønselus og midd

Hønselus får de fleste hønsegårder besøk av og kan være vanskelig å bli kvitt. Har man stort angrep av lus vil man ofte se hønene være veldig urolige gå hvileløst rundt og klø seg ofte eller stå rolig liksom litt oppgitte med halen nedover mot bakken og tidvis klø seg under halen. Det er rundt kloakken man ser lusene lettest men de kan være vanskelige å se da de ligner små gressfrø som fort forsvinner under fjærene når man leter etter dem. Men eggene er ikke noe problem å se, de ligger som drueklaser på fjørpennen helt inn mot huden, hvite og nokså harde. De kan også forekomme på andre plasser som under vingene og i nakken/hode på dyret. Har man fått mye lus kan det også gå utover eggleggingen da almen tilstanden på dyrene blir dårligere. Hønene prøver selv å bli kvitt lusene ved å ta sandbad og åpne fjærene for solen men dette er ofte ikke nok så de fleste hønse-eiere prøver å hjelpe hønene med å bli kvitt dem. Hønselusen kan kun leve på selve dyret og smitter kun ved direkte kontakt dyrene mellom. Man kan også se i en flokk med høner at noen dyr er helt uten utøy mens andre er stekt angrepet. Har man hane i flokken og han har lus har han som regel smittet alle hønene han parrer/trør med lus.

Rød hønsemidd/ Rød blodmidd
I tillegg til vanlig hønselus er det den rød hønsemidd eller blodmidd som den også kalles, som man ofte opplever på høsten. Denne lever av hønenes blod og lever i kriker og kroker og spekker i hønsehuset og kommer frem og kryper på dyret for å suge blod når de kjenner varmen fra dyrene når de setter seg på vaglen. Rød hønsemidd kan man derfor ikke se på dyrene fordi de ligger gjemt når dyrene ikke er i hønsehuset. Har man stort utbrudd kan man se at dyrene blir lysere i kammen og slappe da de mister en del blod, små kyllinger kan dø i løpet av kort tid. For å kontrollere om man har denne typet utøy kan man ta er hvit papir og «dra» i kroker og sprekker og se om det kommer blod på dem når middene blir knust. I noen tilfeller kan man kjenne at middene angriper en selv når man kommer inn i hønsehuset, man begynner å klø og føle det er «noe som ikke stemmer». Disse middene kan bli på mennesker i noen få timer for så å dø.

Fjærmidd

Utpå sommeren og høsten kan man se at en del av fjærene spesielt i halefjærene at det liksom er lyse striper på tvers av fjærene , dette er fjærmidd som spiser seg på tvers av fjæren. Man kan ofte se at fjærene mangler en liten trekant der midden har spist seg på tvers av fjæren. Disse middene er ikke så plagsomme for hønene men på utstillinger blir det ofte litt trekk på dyrene da fjærdrakten har «skader».

For å bli kvitt disse plagene for hønsene er det mange forskjellige midler å få kjøpt, ta kontakt med lokalklubben og hør hva de bruker og deres erfaring med de forskjellige midler. 

Kalkmidd
Så er det kalkmidden som lever under skjellene på hønenes bein. Når disse er til stede ser man at hønenes bein blir tykkere og grovere og ofte lysere nesten hvite i fargen og dyrene klør seg ofte. Denne midden er vel den enkleste å bli kvitt da man kan vaske hønenes bein og smøre et godt lag med fet salve på for å kvele middene, det holder oftest men å gjøre dette en gang. En annen måte er å dyppe dyrets bein matolje, ikke hele dyret og pass på øyne osv. på dyret. Kalkmidd smitter ved direkte kontakt mellom dyrene, gjerne på vaglene!