NORSKE JÆRHØNS

Jærhøns beskrives som en livlig rase. Den er lett av type, hardfør og har de fleste naturlige instinkter i behold. Den er kanskje ikke kjent som en god rugehøne, men verper godt, Den legger hvite egg på ca. 55 g.

Jærhøns er spesielt kjent for at kyllingene er kjønnsvisende, det betyr at du kan se forskjell på hane- og hønekyllinger ved dunfargen når de er nyklekte!

Under: Brun-gul hane - brun-gul høne, Gul-brun høne - gulbrun hane.

Jærhøns

Hane: 1,75–2,0 kg – Høne: 1,5 – 1,75 kg

Hvite egg:  55–60 g

Farger:

Gul-brun stripete (lys)

Brun-gul strikete (mørk)

Gråstripete

Jærhøns er etterkommeren av den gamle norske landhøna, som bondens høns rundt om i landet. Navnet til rasen ble første gang brukt i 1906. Rasens navn stammer fra at det ble bestemt og senere opprettet en egen avlsstasjon for den norske landhøna i 1916.

Dverg jærhøns

Hane: 800 g – Høne: 700 g

Hvite egg:  30g

Farger:

Gul-brun stripete (lys)

Brun-gul strikete (mørk)

Gråstripete

Dverg jærhøns er en kvikk rase slik som den store originalen. Dverg jærhøns blir lett fortrolige, noe som er typisk for dvergraser. Dette gjør den til en god rase for nybegynnere. Den er også flinkere til å ruge fram egne kyllinger. Dverg jærhøns passer utmerket til et lite hønsehold i en villahage. Akkurat som den opprinnelige typen kan de fly, så de bør ha nett over hønsegården. 

Dverghøna legger relativt godt med egg, som er hvite og veier ca. 30 g.

Dverg jærhøns ble godkjent under landsutstillingen i Tønsberg i 1993. Det var tre oppdrettere fra Østfold som avlet fram denne varianten, Trond 

Hansen, Johan Viker og Eliot Bjørnli.

SMÅLENSGÅS

Smålensgåsa er den gamle norske landgåsa. Den er av moderat størrelse, hardfør og kjent for å ta godt vare på gåsungene sine. Navnet er det mange som tror at kommer fra Sverige, men Smålensgåsa har navnet sitt fra Østfold, som før het Smålenenes amt. Smålensgåsa har vært brukt som beitedyr, og det ble brukt både egg, kjøtt og dun fra gåsa. I gamle dager brukte mange unggjess til å luke ugraset i potetåkeren. Smålensgåsa har en relativt god eggproduksjon, med egg på ca. 140 g.

Smålensgås

Gasse: 6,5 kg

Gås: 5,5 kg

Hvite egg: 140 g

Hvit norsk gås er en større og tyngre gåserase. Denne ble avlet fram for kjøttproduksjon. Den har fin beinbygning, og er lett å feite opp. Den har også vært brukt som beitedyr. Dunene ble brukt til puter og dyner. Den norske gåsa har en moderat til god eggproduksjon av egg på ca. 150 g. Gåsa er flink til å ruge fram ungene selv og passer godt på dem. Gjess er gode beitedyr, og trenger ikke badevann, men setter stor pris på en dam. 

Den norske gåsa finnes kun i hvit fargevariant. Den ble fremavlet på 1920-tallet og godkjent i 1927.

Hvit norsk gås

Gasse: 9 kg

Gås: 8 kg

Hvite egg:  150 g