NORSK RASEFJÆRFEFORBUND
Hønsehold for deg som er ny...
Før du starter...
Alle dyreeiere plikter i Norge til å skaffe seg nødvendig kunnskap for stell og fôring av dyrene sine slik at dyrenes behov dekkes både erneæringsmessig og for god dyrevelferd.
Det finnes mye god littertatur og vi anbefaler deg å ta et besøk til biblioteket eller å kjøpe deg en god bok om fjærfehold.
Et godt og ryddig fjærfeghold er også viktig for et fortsatt godt naboskap. Høns og andre fjærfe skal være en berikelse både for deg og naboen din.
Generell info om hønsehold
I vill tilstand lever høns i små familieflokker. Det kan være en eller to haner og tre, fire høner. Der hvor næringsgrunnlaget er svært godt kan det være opptil tolv, femten høner og tre til fem haner. Unghaner danner gjerne egne flokker og holder til i utkanten. Alle dyr i en etablert flokk kjenner hverandre og danner et naturlig hierarki. Det vil si at de har en intern rangordning. Når det kommer nye dyr inn, må rangordenen etableres på nytt. Hvis antallet dyr blir for stort, kjenner ikke dyrene hverandre igjen og rangordenen bryter sammen. Ville høns har som regel god plass og et dårlig næringsgrunnlag, mens tamme høns ofte har liten plass og mer enn nok å spise.
Det går fint an å holde høner uten hane. Hønene lider ikke av mangel på hane, men høns er flokkdyr, og tre til fire høner er egentlig det minste man bør ha.
Det er tryggest å starte et hønsehold med høner som kjenner hverandre eller kyllinger som får vokse opp sammen. De behøver ikke være daggamle, men de bør være unge og jevngamle.
Dette er hønas hverdag:
- Leting etter mat
- Stell og puss av fjærdrakt
- verping
- Søvn
I hønsehuset ligger maten i hendige beholdere. Dette stopper ikke hønas naturlige adferd. Hun skraper og roter i jorden og søker etter spirer, og frø og smådyr. Og hun skraper med bena foran matfatet før hun begynner å spise. Høns er også nødt til å spise en del småstein for fordøyelsens skyld.
Høns støvbader. De lager seg en grop i sand eller løs jord. Der ligger de og bakser med vingene og koser seg, helst flere sammen. Støvbadet hjelper til med å fjerne skjell og utøy og gjøres av hygieniske årsaker. Etterpå pusser de fjærene sine, og hjelper hverandre med fjærpussen. De har en fettkjertel i gompen (halefestet) og smører hver enkel fjær med fett.
Du trenger ikke ha et eget sandbad til hønene. Hønene har en tendens til å rote og romstere ordentlig med støet sitt. Det blir etter hvert umulig å skille sandbadet fra resten av strøet. Hønene koser seg like mye i flis og halm som i sand og jord. De må ha sand og grus for fordøyelsens skyld, men det er en annen sak.
Det er ikke naturlig før høna å legge egg året rundt. Hun får gjerne to kull med kyllinger, og så er det slutt med eggleggingen til neste vår. Vi har avlet frem høner som legger mange egg og sjelden ruger. Men våre høner tar også en pause en gang i blant.
Hønene foretrekker å legge egg steder de føler seg beskyttet. Det skal være mørkt og lunt. De liker også å ligge sammen å verpe. Vi vil helst ha rene egg som er lette å finne. Som regel greier vi å lage en riktig innbydende plass til høna, akkurat slik hun ville gjort det selv. Beregn én redekasse pr. tre til fire høner. (40x40x40)cm. burde være romslig selv for de største rasene.
Når hønene går til ro velger de en soveplass så høyt oppe som mulig. Vaglene bør være det høyeste sted i hønsehuset som hønene kan komme opp til. De tilbringer en stor del av tiden på vaglene sine. Også når de er ute sitter de på grener eller på vagler vi har laget til dem. I naturene sover høns på grener i trærne. Og de har naturligvis mange grener og velge mellom. Når høna sover, hviler hun brystbenet på vaglene. Vaglene bør derfor ikke være for smale. Beregn ca 5 cm. brede til store høns. Vaglene skal være høvlet langs sidekantene og fri for skarpe kanter. Runde, glatte stokker er uegnet.
MERK:
Vi har et etisk ansvar for å passe på at hønene får utløp for instinktiv adferd.
Trivsel og helse
Å holde høner er et trivselstiltak. Det er liten vits i holde høner hvis vi ikke tror hønene er fornøyde. Moderne dyrehold legger vekt på et godt samspill mellom dyr og mennesker. Også i kommersielt husdyrhold må det tas hensyn til dyrenes velferd.
Det er ikke mulig å unngå at høns og kyllinger noen ganger blir syke. Vi forebygger sykdom ved - god hygiene - riktig ernæring - og nok plass .
Hygiene
Hønsehus og hønsegård bør være lett tilgjengelig for rengjøring og utskifting av strø. En skal komme til overalt i hønsehuset. Malte flater er lette å holde rene og lus og midd trives ikke. Hønsehus blir utrolig støvete, så gjør all innredning så enkel som mulig. Sørg for at du selv kan utføre det daglige arbeid på en enkel måte uten alt for mye bøy og tøy.
God hygiene kan spare oss for smittsomme sykdommer og angrep av parasitter. Tenk også på at rotter og mus kan komme til å trives i hønsehuset.
Ernæring
Vi får både egg og kjøtt og gjødsel fra hønene. Dette til tross, mine høner koster atskillig mer enn de smaker, og slik er det vel med de fleste hobbyhøner.
Høner bør ha tilgang på fôr hele tiden. De går og plukker. De forspiser seg ikke. Maten er ikke bare ernæring, den er beskjeftigelse. En voksen høne av stor rase av som legger egg
trenger en daglig energimengde som tilsvarer det som finnes i ca 140 g korn. Så vet vi det. I tillegg til fôr du kjøper hos din lokale forhandler, kan hønene få mye grøntfôr, både gress og ugress og resten av middagsmaten din. Men ikke gi dem rå poteter. La hønene få allsidig kost av god kvalitet og rent drikkevann. De skal også ha skjellsand, gjerne trekull og litt sand og grus.
Plass
Stress er sykdomsfremkallende og plassmangel er en stressfaktor. Dess bedre plass hønene har dess mindre utsatt er de for infeksjonssykdommer. Liksom mennesker og andre dyr er også høner som mistrives mer mottakelig for sykdom.
I det kommersielle hønsehold finnes det regler for hvor mange høner pr. kvadratmeter. Og det er forskjellige regler for ulike typer hønsehold. I det private hønsehold vurderer vi størrelsen på hønsene i forhold til det arealet vi kan disponere. Store raser må naturligvis ha større plass, men lette raser og dverger er ofte flinke til å fly og de trenger plass til å bevege seg i.
Ikke overbefolk hønsehuset selv om det teoretisk er mulig for alle å finne en plass på vaglene.
MERK:
I et etisk hønsehold skal det ikke være flere høner enn det hønene trives med.
Vintertips
Ei høne spiser normalt 100-150 gram kornfor pr voksent dyr daglig (gjelder de største rasene). Ved 15 minusgrader må denne mengden fordobles, så det lønner seg nok å ha et isolert hus, både økonomisk og ikke minst trivselsmessig.
Varmebehovet hos høns er mest kritisk om natten, da de kun sitter stille på vaglene. Pass på å ha nok vagleplass (ca 20 cm pr dyr av stor rase). Videre er det fint om vaglene sitter oppunder taket eller en lem som fungerer som tak. På denne måten får dyra ei lun luftdyne over seg, i og med at varmen ikke forsvinner. Praktisk sett er en temperatur mellom 5-8 grader gunstig. Da holder du lett vannet tint, samtidig som klimaet holder seg så tørt som mulig. Varm luft binder nemlig mer fuktighet enn kald luft, og dette er det viktig å tenke på om vinteren, når en vil begrense ventilasjonen mest mulig. Dessuten gir en moderat vintertemperatur i hønsehuset fremme en naturlig syklus hos hønene. Vinteren er nemlig ikke tiden for all verdens egglegging, men heller repareringstid for dyra. Da skal ny fjærdrakt på plass og grunnlaget legges for den kommende vårens prestasjoner.
En annen viktig faktor i hønsemiljøet om vinteren er belysning. Midtvinters er det bare ca 4 timer godt dagslys, og det sier seg selv at dette er altfor kort tid for å samle fôr, støvbade og kanskje legge egg. Derved blir vinteren en tærepæriode istedenfor den tiltenkte bodybuiler-stunden. For å sikre et skikkelig hønseliv, bør vi tilgodese dyra med minimum 10 timer godt lys, og skal vi i tillegg kreve egg må vi nok opp i 13 - 15 timers lys. Da må vi gi tilleggslys. Det gis best på morgenen, slik at de får den naturlige skumringen til å ordne seg for natten. Til hjelp finnes rimelige koblingsur, slik at man slipper å stå opp midt på natten for å slå på lyset. Fôringen skjer da gunstigst om kvelden, slik at hønene kan stå opp til dekket bord.
Om vinteren kan man med fordel fôre med noe tilleggsfôr. Gulrøtter, grønnkål og andre grønnsaker gir A- og C-vitaminer. Gulrøtter kan skjæres opp i tynne skiver eller rives. Grønnkål kan henges opp akkurat så høyt at hønene må hoppe opp for å nå bladene. Derved får de mosjon i samme slengen. Som generell regel skal alt fôr henges relativt høyt, slik at dyra ikke fristes til å hakke et annet individ i kloakken, istedenfor å hakke i fôret. Kålrot kan deles i to og henges på en spiker på veggen.
