NORSK RASEFJÆRFEFORBUND
Hus og innredning til fjærfe
Hus til fjærfe
Vi bor langt nord, og vi har fire årstider som setter ulike krav til hvordan vi huser dyrene våre. Høns har opprinnelse i et varmere strøk av kloden og har naken hus på hodet som gjør at vi må beskytte dem mot sterkere kulde.
Noen fjærfe har også avvikende fjærstruktur som også setter krav til deg som fjærfeeier for at de skal ha god dyrevelferd.
Les deg opp på hva som kreves av deg. Her er noen enkle tips.
Hønsehuset
Et hønsehus kan bygges på utrolig mange måter. Noen har plass i en bod, garasje eller lekestue, noen har ei brakke eller et gammelt fjøs, mens enkelte sverger til å bygge alt helt nytt. Her får du likevell en pekepinn på hva du kan gjøre, og enkelte ting du BØR gjøre når du skal anlegge hus til dine fjærkledde venner
Plassering
Et hønsehus bør plasseres slik at det er lettvint å komme til, hele året. Ikke sett det så langt unna andre hus at det er rene polekspedisjonen å ta hønsestellet en vinterdag. Dessuten har man jo mest nytte og glede av fjærfeet når det er innen synsrekkevidde. Ikke å forglemme muligheten for å holde oversikt over dyreflokken og eventuelle ubudne gjester (hunder, hauk, rev osv.)
Man skal også ta hensyn til vind- og solforhold ved valg av plass. Vind er ikke hønsenes beste venn, og dersom man skal ha døren stående åpen i hønsehuset, bør iallfall ikke dette være på den mest vindutsatte siden.
Drenering
Å unngå vannansamling er svært viktig. Det meste av utøy har et fuktig miljø som yngleplass, og dessuten er det utrivelig med skitne høns og et råttent hønsehus. Grav derfor god drenering under og langs hønsehus og hønsegård. Et godt lag pukk med nedlagt drensrør som har avløp til et egnet sted, burde gjøre susen. Dersom man da i tillegg plasserer huset på blokker, eller på en ringmur, slik at panelet får god klaring fra bakken, burde mye være gjort. Klaring fra bakken er også et middel for å unngå at mus spaserer rett inn i huset.
Materialer
Vannfaste og lett vaskbare materialer bør foretrekkes. Likeledes er sprekker og hull de største fiendene våre for å holde huset utøyfritt. Bl.a. midd gjemmer seg i sprekker om dagen, for så å angripe våre kjære fjærkledte om natten, når de aner fred og ingen fare. Til innervegger og -tak er derfor malte eller vannfaste plater det beste.
Gulvet kan lages på mange måter, fellesnevneren er at det må være lett å rengjøre. Dersom huset er fundamentert på ringmur, kan man bare fylle denne innvendig med pukk, grus eller sand. Da fungerer dette som bunndekke, og man strør med kutterflis eller halm for å gi et lunt og tørt miljø. Man kan også støpe heldekkende betonggulv, eller legge tregulv som males eller belegges med gulvbelegg. Jo helere gulvet er, jo lettere å holde rent.
Innredning
Den mest nødvendige innredningen består av:
Drikkekar
Flere modeller kan skaffes. Den enkleste er en bøtte som fylles og henges opp eller settes på gulvet. Denne må imidlertid rengjøres godt og ofte og skiftes på hver dag, og det blir gjerne mye søl i forbindelse med dette.
Noe mer avansert, men lettvint i hverdagen, er å bruke automatiske drikkekar som festes til nettingen eller en trekloss på veggen. Drikkekaret(-ene) kobles til en tank. Tanken fylles manuelt eller via flottørsystem dersom man har innlagt vann. Det skapes trykk mellom tank og drikkekar ved at tanken monteres høyere en karene. Begge disse løsningene er billige å installere.
Et tredje alternativ er nippelvanning, hvor hønene får tak i vann ved å berøre nipler. Dette krever at man har drenering for vannsøl, i og med at niplene gjerne drypper noe. Det finnes også drikkekar som kobles direkte til fullt vanntrykk, disse er imidlertid relativt kostbare, men tilsvarende solide.
Fôrkar
Her finnes også mange modeller, men det dreier seg hovedsakelig om veggmonterte eller fritthengende varianter. Den veggmonterte sparer plass i bingen, men gir mus lett tilgang til fôret. Fritthengende modeller tar opp mer av bingerommet, men holder er sikrere mot mus, og man kan lettere regulere høyden på fôrskåla ettersom fuglene vokser. Veggmonterte automater er imidlertid ypperlige til skjellsand og kråssingel, noe musa ikke har mye glede av. Til kyllinger er det smart å sette vann- og fôrautomatene på en ramme trukket med finmasket netting. Slik unngår du at smårollingene sparker flis og skitt oppi vannet og fôret.
Sandbad
Dette er "badekaret" til hønene, og livsviktig både for trivsel og hygiene. Del av et hjørne i bingen, eller bruk en god stor kasse. Denne fylles med tørr sand og gjerne iblandet noe torv. Om du vil sikre deg ekstra mot utøy, kan du også tilsette utøymiddel her, som f.eks. Stalosan.
Verpekasse
Denne plasseres i den mørkeste delen av rommet. Dette fordi de fleste høns søker mørke for å legge egg. Mange modeller kan oppdrives, men pass på at den er lett å holde ren. I store effektive hønsehus er det vanlig med reder hvor egget triller unna høna med en gang hun har reist seg opp. Dette gir mindre fare for sølete egg, og at hønene skal legge seg "klukk". Men det kan også gjøres så enkelt som å skjære åpning i en passe stor plastkanne, og dekke bunnen i denne med noe høy, halm eller flis. Pass på å bore luftehull, dersom flere høns skulle ønske å ligge sammen i "mølje" i en slik dunk. Èn verpeplass er gjerne nok til 5-8 høns. Prøv deg fram, men du vil se at noen plasser er favoritter. Det viktigste med verpeplassen er at den er lett å holde ren og uten sprekker. Her trives utøy, med gode temperaturer og fuktig klima gjennom store deler av døgnet.
Vagleplass
Her skal hønene ha sove- og hvileplassen sin. Vaglene må ikke være for tynne, og de må ikke ha skarpe kanter. Dersom du velger å bruke rundstokk, bør ikke den ha diameter mindre enn 7 cm (noe avhengig av rase, selvfølgelig). Vaglene bør videre plasseres i en høyde som er tilgjengelig for dyra dine (tunge høns hopper sjelden opp altfor høyt). Hvis du i tillegg legger alle vaglene på samme høyde, har du unngått mange statuskamper innad i flokken. Hver høne trenger fra 15 - 20 cm vagleplass i bredden.
Når du først lager vagler, kan du like godt komplettere med gjødselbrett under disse. Montèr en plate som dekker nedslagsfeltet for vaglene ca 10-15 cm nedenfor vaglene. Du vil fort oppdage at en stor del av gjødsla blir lagt nettopp der, og du sparer strøet for store gjødselmengder. Gjødselbrettet kan lett skrapes med en murerskje e.l. når det begynner å bli grisete. Et tips er å montere en nettingtrukket ramme (bruk pelsdyrnetting) som ligger over gjødselbrettet. Da går hønene på nettingen istedetfor nedi gjødsla, og alt blir mer renslig. Plasser vagler og gjødselbrett slik at du unngår direkte trekk på dyra.
Aktivisering
Lag gjerne hønsehuset spennende, med hyller og noen gjemmesteder. Heng opp brød eller grønnsaker på en spiker eller i et ståltrådheng fra taket. Dersom hønene har noe å aktivisere seg med, og kanskje de må hoppe og sprette litt for å nå godbitene, vil stress og mobbing bli mindre utbredt.
Ventilasjon
Høns lager fukt og store mengder støv, godt hjulpet av kraftfôr og strø. Ventilasjon er derfor viktig for å lage et sunt og trivelig miljø for både folk og fe. En utrekksvifte i en av veggene og innluftsventil(er) i motsatt ende av huset er derfor ofte nødvendig. Viften bør trekke minimum 1m3 luft pr time ganget med antall høns. Ventilen og vifta bør plasseres høyt på veggen, for å unngå gulvtrekk. Unngå også hindringer i taket, da disse fører til at kaldluft kastes
ned mot gulvet.
Belysning
Optimal eggproduksjon og forplantning året rundt krever kunstig lys. Om ikke dette er målet for hønseholdet, er det likevel nødvendig med belysning utover hva naturen forsyner oss med. For dyra er vanlige glødelamper(lyspærer) det beste lyset. Lysrør er mer økonomisk, men har en frekvens som hønene kan oppfatte som stressende. Dette kan gi utslag i adferd som hakking osv. Belysningen kan gjerne styres av et koblingsur, slik at dyra har et jevnt døgnprogram som de kan venne seg til. Det er ikke å anbefale å ha lys mer enn 15 timer i døgnet.
Oppvarming
Mange varmer opp hønsehuset med varmelampe om vinteren. Dette er enkelt, men har ulemper. For det første er hønsehuset aldri mørkt. Varmelamper skaper dessuten trekk, i og med at den varme lufta stiger, og lampa henger gjerne lavt i rommet. Sist, men ikke minst, vil garantert noen høner søke nattroen under lampa istedetfor på vaglene. Og her blir de gode og varme, men ovenifra. Det er lett å bli forkjølet om man er varm i hodet, men kald på bena.
Derfor er oppvarming med godkjent rørovn, baderomsovn eller varmevifte å anbefale. Disse kan justeres med termostat og sikrer en jevn temperatur for dyra dine. Plassèr helst ovnen i en del av rommet som ikke berører vagleplassen, f.eks. i fôrrommet. For å være brannsikre i et rom som dette, kreves støv- og fuktkapsling av slike varmeovner. Pass derfor på at varmekilden er merket med IP54 eller høyere.
Fôrrom
Ha et eget rom hvor du oppbevarer fôr, redskap, egg og annet rekvisita. Slik blir det trivelig å stelle med det du har. Skaff helt tette beholdere til oppbevaring av fôr
Utegård
Høns og annet fjærfe bør har tilgang til en utegård. Denne bør ligge slik til at den er lys, tørr og trivelig, men også med noe skygge på stekende sommerdager. Gjerdet bør trekkes med solid netting, slik at ikke rev og grevling kan bite over og rive hull. Grav også ned en bredde netting langs gjerdet, slik at eventuelle graveforsøk blir avverget. En slik hønsegård bør absolutt være så solid at du uten baktanker tør å reise ifra hønene dine der.
Minimum en del av hønsegården bør ha tak. Regnfulle somre gjør ellers en hønsegård til et eneste stort gjørmebasseng. God drenering i og rundt gården er også viktige virkemidler for å unngå dette. Det er vanskelig å lage en utegård så stor at gresset holder seg grønt hele året. Til en flokk på 70 høns, trengs ca 1 dekar beite! Lag derfor heller en hønsegård med bunndekke av grus, sand, torv, bark o.l. Så kan du strø med f.eks. halm. Her vil mark og insekter trives (godbiter for hønene), og om du kaster litt korn og mais i strøet vil dette bli flittig vendt rundt. Etter en tid er det blandet inn i bunnmaterialet og klart for komposten. Spre gjerne kalk i bunnen av hønsegården, da dette tar knekken på mye uhumskheter som villfulg og andre banditter tar med seg.
Har du en slik hønsegård kan du heller slippe hønene ut på grøntbeite fritt i hagen når du er hjemme til å passe på.
Flyttbart sommerhus
Til en liten gjeng høns, eller hønemor med kyllinger, kan man lage et flyttbart sommerhus, også kalt "hønsefreser". Denne inneholder det samme som et stort hønsehus, bare i miniskala. Husk netting på alle kanter, også under. Utstyrt med hjul og løftestenger er det enkelt å flytte rundt på huset. Slik kan hele hagen både "freses" og gjødsles gjennom sommeren. Et slikt hus krever imidlertid at man har tilgjengelig terreng som ikke er altfor kupert.
